En beskyttende hånd

Vi trenger alle en beskyttende hånd i løpet av livet.

Det kan være i form av en klem, noen gode trøstende ord, elle bare å ha noen der, noen man ikke behøver å si noe til, bare være. En skulder å gråte på, eller en hånd å holde i.

Selv har jeg hatt behov for denne beskyttelsen flere ganger. Og noen ganger har jeg fått det og. Men nå, i voksen alder med barn selv, ser jeg hvor viktig det er og lage trygge rammer, og å vise omsorg, vise at jeg er der for barna mine, og vennene mine.

Jeg har ikke mange venner, men noen få, veldig gode. Og jeg setter så pris på de. Jeg er så glad for at jeg har akkurat dere i livet mitt.

Jeg har et stort behov for omsorg, både for meg selv, og for barna mine.

Jeg har alltid vært der for de, og jeg tror grunnlaget er solid nok. De vet at her er de trygge, at her kan vi snakke om alt, følelser, både gode og dårlige. For desverr hender det ting som ikke er godt. Som gjør så vondt. Da er det viktig med god omsorg.

Jeg har hatt min dose av negative opplevelser dette året, og det skal tydeligvis ikke ta helt slutt enda.

Jeg må igjen være sterk, sterk nok til å trygge usikkerhet. Og for at jeg skal klare det best mulig, trenger også jeg omsorg. Jeg trenger de gode samtalene, vennene mine jeg kan gråte, rope, vise sinne, og å le med. Det styrker meg.

I løpet av livet skjer det så mye, og det å vokse opp er slettes ikke lett. Vi skal lære så mye. Og vi skal lære det videre til våre.

Styrken jeg har fått av alt som har skjedd i livet mitt, hjelper meg med dette. Hjelper meg med å forstå hvor viktig god omsorg er. Hvor viktig det er å være tilstede for hverandre.

Men man klarer ikke å forutsi, elle se alt som kommer til å skje fremover i tid, selv om jeg så veldig gjerne skulle klart det. Men jeg velger å se på det som lærdom. Vi skal alle gjennom vårt, og det er alltid en mening med det vi må igjennom.

Jeg har forstått bedre og bedre hvor viktig dette er, og jeg er lei for at jeg ikke har vært flink nok, og derfor mistet venner oppgjennom. Mye av det kan sikkert skyldes mine utfordringer også, sykdommen jeg sliter med. Men nå, etter mye jobb med meg selv, ser jeg så tydelig hvor viktig det er.

Jeg skal ruste tre unge menn. Det er en stor jobb. Og jeg ønsker og tror, at jeg til nå har lagt et godt grunnlag. Og jeg håper det grunnlaget hjelper de med utfordingene dems. For de vil komme. De skal måtte lære seg at verden er urettferdig, og til tider kan være vond å leve i.

Men det er også så mye godt, hvis man bare klarer å gjennkjenne det. Og det er det jeg håper mine tre unge menn vil klare. At de vil klare å møte sine utfordringer, og å ta lærdom av det.

Grunnlaget skal være der, og jeg vil alltid være der. Jeg vil alltid være den beskyttende hånden de trenger.

Akkurat som jeg vet at mine venner er for meg.

Jeg klarer å stå i det meste, og det er mye fordi jeg søker omsorg, og trygghet hos mine nærmeste.

Noen tanker på en søndag morgen var dette.

Og at jeg velger å legge ut mine innerste tanker og følelser, vise verden det jeg tenker og føler, gjør det også lettere på en måte, for meg å klare å stå i det jeg gjør.

Ta vare på hverandre alle sammen, en dag er det du som trenger en beskyttende hånd. Da er det godt å kunne klare å søke det..