Derfor deler jeg

Jeg har valgt å være helt åpen, og ærlig om min bakgrunn, mine følelser og tanker.

Alle mine opplevelser, altså de vonde og såre opplevelsene, helt fra jeg var liten, har jeg måttet holde igjen. Jeg har blitt fortalt at det kan være skremmende for andre å høre. Og at jeg derfor ikke må si noe. Jeg har også blitt fortalt at det det var min skyld. Og hva skjedde da, Når jeg ikke fikk alt dette ut? Jo jeg endte opp som en meget utagerende person. Jeg hadde ikke respekt for noen, gjorde akkurat som jeg ville, og tenkte ikke på konsekvemder i det hele tatt.

På skolen gjorde jeg det dårlig, og hadde veldig problemer med å konsentrere meg. Jeg ble derfor flyttet til en annen skole, en skole som den gangen ble betegnet som "spesialskole for problembarn"! Der var vi tre elever i klassen og vi jobbet de fleste dagene i uken. Jeg var den eneste jenta, på skolen. Jeg måtte pendle med buss og tog for å komme dit.

Som ung tenåring gjorde jeg et forsøk på å ta mitt eget liv. Det var rett og slett ikke noe mer igjen i meg, ingen vilje til å fortsette å leve. Et rop om hjelp ble det kalt, men hjelp, det fikk jeg ikke. Ikke noe sted.

Og så begynte jeg å snakke, først til de aller nærmeste, en veldig god venninne. Det hjelp litt å "lette på trykket" Jeg begynte å skrive dagbok, det hjalp også. Dette var hjelpen jeg fikk, og snakke om alt det vonde. For på den tiden, var det tabu å snakke om overgrep og voldelige påkjenninger.

Jeg er ærlig og åpen, fordi dette må snakkes ighjel, ikke ties ihjel. Det er faktisk greit å være åpen om dette. Det er mange av oss som trenger å få dette ut. Det er godt å vite at man ikke er alene om å kjenne, blandt annet skyldfølelse etter å ha blitt utsatt for vold og overgrep. Det og snakke med personer med de samme erfaringene, hjelper så mye, for de vet hvordan det er, og har en spesiell forståelse. De har kjent det selv. Og så blir det lettere å se og forstå at man ikke er alene. Det blir lettere å se, at det ikke var min skyld. at det er grunner til den respektløse og utagerende oppførselen. Og når dette blir klarere, kommer også lysten på å leve. Styrken man har fått etter å leve i frykt og med angst, dårlig samvittighet og med skyldfølelse, den styrken kan brukes til å snu, den blir til motivasjon til å skifte retning, til et bedre liv.

Derfor deler jeg..