Utprøving

Så er det på tide å prøve ut dette.

Jeg er litt usikker på hvor jeg skal begynne, men jeg tror jeg kommer inn i det etterhvert.

Meningen med denne siden er å fortelle om meg. Mine opp og nedturer. Tro meg, de er det mange av og de kommer snikende når jeg minst venter det. Mine utfordringer i forhold til sykdom og i forhold til hva barndommen min har gjort med meg.

Kanskje jeg skal begynne her, og fortelle om min usynlige sykdom. Jeg er langt i fra alene om å ha denne lidelsen, og å ha denne skyggen hengende over skuldrene. Jeg har bipolar lidelse type 2. Bipolar er delt inn i flere typer. Type 2, som jeg har, er den mest vanlige. Type 1 er den "farligste"

Med en bipolar type 2 har jeg dager eller perioder med nedstemthet. Og med dette hører også utmattelse til. Og ikke ha krefter til å gjøre mer enn akkurat hva som er nødvendig er slitsomt. Kampen om å i det hele tatt klare og krabbe seg ut av senga på morgenen. Det å kjempe seg gjennom dagene med overskudd i minus. Det kan minne om, og ligne på deprisjon, men det er det altså ikke. Ved en deprisjon kan man få antidepprisiva medisiner. Jeg har fått det, før jeg fikk diagnosen bipolar. Det førte til at jeg havnet i andre enden av skalaen, den hypomane siden. En tilstand hvor man har masse energi, nesten litt hyper, og man klarer ALT, tror man.. Konsekvenser tenker man sjeldent på i denne fasen. Og plutselig, helt plutselig kommer stupet, det lange mørke dype fallet, ned til noe som føles som ingenting. Gudsjelov finnes det riktig medisiner for bipolar lidelse, stemningstabiliserende medisiner, også brukt som eppelepsi medisiner. Disse medisinene gjør meg mere stabil. Opp og nedturene blir ikke så kraftige eller skumle. Men man må ha riktig diagnose for å få riktig medisiner. Jeg har siden jeg var veldig litem, ja kanskje helt fra barneskole alder, hatt denne lidelsen. Jeg er ganske sikker på hva slags, eller hvilke hendelser som "aktiverte" dette, men det er et annet tema.

Jeg har med andre ord levd hele livet med denne lidelsen uten og vite det. Jeg husker ikke så mye fra jeg var veldig liten, men husker godt den utagerende tenårings jenta. Og ha sånne kraftige svigninger mellom "himmel og helvete" har tappet meg for mye krefter opp igjennom, men det har også gjort meg sterk.

Min styrke har vært, og er at jeg vil forstå, jeg vil vite alt det er å vite om hvorfor jeg har vært og er som jeg er. Derfor har jeg også fått den hjelpen jeg trenger og fungerer tålelig greit i dag.

Jeg tror jeg er fornøyd med at dette er mitt første skriblerier, og skal skrive mer igjen snart.

Takk for at du leste :)